Litt ymse

I en artikkel på kjendis.no i dag forteller Ari Behn om noen av de mange  episodene hvor hans rett til privatliv og personvern har blitt krenket. Men, så lenge man ikke har noe å skjule, så må jo dette være greit, ikke sant? Er det ikke det som er kronargumentet til de som er for mer overvåkning?

Jeg tror ikke folk er klar over hvor mye man faktisk blir overvåket i dag. De fleste har jo en mobiltelefon f.eks. Med tilgang til mobiloperatørens data, så kan man da se hvor du beveger deg.

- Når du reiser, ringer eller sender eller mottar en sms setter du igjen elektroniske spor. Her kunne vi se hvordan de tiltalte reise rundt og deres mobiltelefoner slo inn samtidig på basestasjoner nær innbruddsstedene, sa Abrahamsen.

- Måtte stjele for å få penger til mat (Aftenposten 15.12.08)

Det blir selvsagt ikke helt nøyaktig, og man kan bare fastslå hvor du befinner deg, til innen dekningsradiusen til mobilmasten du er koblet til. Så, da har man jo bomveiene da. De finnes jo etterhvert rundt enhver by av litt størrelse, med respekt for seg selv, samt mange andre plasser. Mange av de driver å går over til et nytt system der det ikke er noen manuell behandling. Disse bomhyttene med folk som sitter og tar imot penger er snart historie. Isteden, så blir alle som kjører gjennom bommen fotografert, og behørig lagret. Så, da er det bare å få tilgang til data fra bomselskapene, for å kunne sette opp en god oversikt over ditt reisemønster. Om det fremdeles ikke er tilstrekkelig, så har man jo kort-opplysningene dine fra hver gang du handler noe. Tross alt, hvem bruker kontanter til noe som helst nå til dags? I tillegg til dette, så finnes det et virrvarr med elektroniske spor enhver legger fra seg til daglig. Noe av det er individuelt betinget, og andre ting er kanskje ting alle på et eller annet tidspunkt kommer i kontakt med.

Men, dette er jo alt ting som blir behandlet konfidensielt, ikke sant. Tydeligvis ikke da, om Ari Behns erfaringer er noe å dømme ut ifra. Det virker jo ganske åpenbart at man ikke kan stole på de folkene som sitter og forvalter denne informasjonen. Og, selv om man kunne det, så har man jo eksempler på tilfeller der informasjon likevell har kommet på avveie. F.eks, i USA har data fra bomveipasseringer i flere tilfeller blitt benyttet i skilsmissesaker, for å bevise at den ene parten ikke har vært der de påstår de har vært. I England ble en datamaskin med data over millionvis av passeringer i “bomringen” rundt London stjålet. Ingen vet nå hvor disse dataene befinner seg, eller hva de blir brukt til.

I Oslo finnes det over 1 000 overvåkningskameraer på åpen gate i følge en ny studie. Det er altså ikke inkludert alle de kameraene som finnes inne på butikker, busser, t-baner, tog, trikker, kjøpesenter, stasjoner osv osv. Mange av disse er hverken godkjent eller merket forskriftmessig. Dersom man ikke har kunnskap nok til å sette opp kameraet i henholt til gjeldende lover og regler, hvordan skal man da ha kunnskap til å behandle videomaterialet som resulterer, i henholt til lover og regler? Som eksempelvis bydelen i Oslo som fikk utlevert videopptak fra en bensinstasjons overvåkningskamera i en sak mot en ansatt, uten noe slags involvering av politi eller rettsvesen for å få utlevert opptakene. En ting er jo opptakene av den tidligere kommuneansatte, men hva med alle de andre som antageligvis er på samme opptak?

Problemet med overvåkning er ikke at det ikke kanskje fungerer av og til, eller at intensjonen for bruken av informasjonen man får inn er god, men at man ikke kan stole på at den informasjonen som blir samlet inn, ikke kommer på avveie og blir missbrukt til helt andre formål.

Den norske delen av Wikipedia vokser seg stadig større. Nylig passerte man 200 000 artikkler på bokmåls-wikipediaen. (Det er vist noe om riksmål også, men det er til og mer obskurt enn nynorsk, så det kan man trygt ignorere). Jeg er selv en ivrig bruker og til tider, bidragsyter på Wikipedia, og det skal jo bli spennende å se på sikt om eksperimentet vil lykkes, eller om man til slutt vil måtte gi tapt for middelmådighetens hegemoni.

Det er jo en voldsom frivillig innsats som legges ned i Wikipedia. Noe av årsaken til dette er jo nettopp det at man egentlig ikke trenger så mye kunnskap om noe som helst for å delta og bidra. Deri ligger også faren, at de mest kunnskapsrike bidragsyterne etterhvert vil gi opp i møte med det overveldende flertall av de sedvanlige kverulantene, kranglefantene ol. man jo tross alt uunngåelig møter på så snart man deltar i noe slags felles fora på Internett. Jeg håper ikke det skjer, og foreløpig ser det jo lovende ut. Den største utfordringen ligger vel i å kvalitetssikre de mer obskure temaene. Artikler om tema som ikke så mange hverken kan noe om eller er interessert i, og som følgelig heller ikke får noe særlig med gjennomgang av andre som sitter med kunnskap om samme tema.

• Nordmenn elsker Wikipedia
• Norsk Wikipedia bryter ny barriere
• Wikipedia-modellen settes på prøve

At det i 2008 fremdeles er vanlig for hele skolen å gå i kirken rundt juletider som juleavslutning er egentlig helt utrolig. Også i Sverige er dette tydeligvis vanlig praksis. Det virker som om det fremdeles er masse hjernevasking i forhold til kristendommen i skolen i dag. Nå har jeg ingen egne barn, så stort mer enn det man hører fra andre, og leser i avisene, vet jeg ikke om hva som skjer i skolen i dag, men når jeg tenker tilbake på mine egne år i norsk barne og ungdomsskole, så blir man egentlig litt sjokkert over hvor mye kristendom som forekom i undervisningen og arrangementer i forbindelse med skolen.

Man hadde jo kristendomsfaget da, som er direkte kvalmt i seg selv. At man tvangsforer barn med kristendommen er etter min mening helt bak mål, og selv om jeg aldri har vært kristen eller religiøs, så kan jeg mye mer om kristendommen enn om f.eks nyere historie som første og andre verdenskrig ol. Det føler egentlig ganske bortkastet å sitte med all denne kjennskapen til kristendommen og bibelen. Så hadde man jo disse juleandaktene, konfirmantundervisning, selv om jeg aldri ble konfirmert, påskeandakt, og ikke minst morgenbønn, regelmessig salmesang og bønn før matpakken til lunsj. Selv 17 mai klarte man vel å knytte opp mot kristendommen.

Etter min mening, så burde man umiddelbart fjerne alt som har med kristendommen spesifikt ifra alle undervisning og aktiviteter i skolesammenheng, ikke åpne opp for fortsatt hjernevasking av små usyldige sinn. Da mener jeg ikke at man ikke skal ha et religionsfag, men det bør være religionsnøytralt, og ikke ta for seg noen religioner i noen slags forkynnende form. Forkynnende virksomhet i skolesammenheng er noe man helst forbinder med muslimske land, og gjerne liker å dra frem for å vise hvor mye bedre vi er enn de, men dessverre er ikke det særlig mye.

Til slutt så vil jeg gjerne dele denne geniale M-stripen med de som ev. måtte være enige:

Jeg ser med interesse på de siste tiders diskusjon om krisepakker i øst og vest. Nylig ble en krisepakke til den amerikanske bilindustrien nedstemt i senatet i USA. Jeg har virkelig problemer med å forstå hvorfor man skal bruke penger fra fellesskapet for å bygge krykker under skakkjørte kapitalistiske bedrifter. Eller er det slik at kapitalismen er kjempemessig så lenge eierne og topplederne håver inn med penger, mens når ting går dårlig, så skal fellesskapet trå til og gi de enda mer penger?

Så dette bildet på nettet, og syntes det uttrykte ganske bra hva som er feil med hele dette opplegget:

Børsen ned 5,3 prosent nå – Etter Senatets nei til redningspakke i natt.

Dagbladet har en lang interessant artikkel om noen forskere som har sett på tusenvis av bilder sendt hjem til Norge fra Amerika, av norske utvandrere. Forskningsprosjektet er en del av prosjektet “Fotografiet i kulturen“. Dette viser med all tydelighet hvor viktig bilder er som historisk dokumentasjon.

Et veldig spennende prosjekt som akkurat nå driver og gjør tilgjengelig en stor samling historiske bilder er en donasjon på rundt 100 000 bilder fra “Das Bundesarchiv” (noe lignende det norske nasjonalarkivet), til wikimedia commons. Dette er bilder som spenner over nesten 200 år, 2 verdenskriger og det meste av kloden. For øyeblikket pågår det en frenetisk aktivitet der antagligvis tusenvis av frivillige samarbeider om å kategorisere alle disse bildene, og organisere de slik at det er mulig å finne frem til enkeltbilder i denne enorme samlingen. Dette er absolutt et eksempel til etterfølgelse.

Denne overskriften kan man lese som toppsak på VG i kveld (11.12). Og, da lurer jeg… Hvorfor i alle dager skulle jeg ønske å se videodokumentasjon av at en person blir sparket til døde? Dette må vel være kikkersamfunnet og sensasjonalisme på sitt verste. Jeg kan ikke se en eneste grunn til at noen skulle ha behov for å se denne videoen. Folkeopplysning er det iallefall ikke.