Til denne listen, kommer det ofte titalls e-poster hver eneste dag. Og, det etter at de fleste duplikater, der samme nyhet blir publisert i mange nettaviser, er blitt fjernet. Dette innebærer at man antageligvis snakker om en besparelse på 10-tusenvis av kroner, hver eneste dag, kun i media-norge. Om man tenker på verdensbasis, hvor mye representerer denne verdiskapingen i sparte utgifter? 100-tusener? Millioner? En ting er iallefall sikkert, og det er at det er ikke et ubetydelig beløp.

For meg, så viser dette kun nok en gang den gjennomslagskraften Wikipedia har fått i dagens samfunn, og hvor integrert dette prosjektet har blitt i våre daglige liv.

Noen eksempler på hvordan Wikimedia brukes som innholdsleverandør:

• Passasjerfly krasjet med gris
• Microsofts Messenger er 10 år
• Lokket Svennis med millioner og aksjer
• og en haug andre…

«Ifølge Wikipedia hadde Lillian Müller sitt store gjennombrudd da hun ble oppdaget av Suze Randall som avfotograferte henne naken for Playboy.»

og, lenker til artikkelen på den norske bokmåls-wikipedia. Problemet er at artikkelen hos Wikipedia er blottet for enhver referanse til eksterne pålitelige kilder.

KK siterer fra en artikkel om mareritt. Igjen så finnes det ingen referanser for den definisjonen av mareritt som KK siterer. For alt vi vet, så kan denne definisjonen like godt være kokt sammen av en kameratgjeng på voerspiel, som at det er en faktisk gyldig definisjon.

Statskanalen NRK er heller inget unntak. De tar det faktisk et steg videre. Her inneholder faktisk påstanden i artikkelen hos Wikipedia en referanse. Problemet er bare det at teksten som det refereres til underbygger ikke påstanden som står i Wikipedia, og som NRK har kopiert. For det første, så burde vel her NRK referert til originalkilden, ikke en sekundærkilde som Wikipedia, og for det andre, så burde selvsagt journalisten tatt seg tid til å kikke på den angitte kilden, og dermed selv lett funnet ut at påstanden som fremkommer i Wikipedia-artikkelen ikke finnes der.

Dagbladet henter i en av sine artikler inn fakta fra Wikipedia. Igjen så inneholder ikke Wikipedia noen referanser til hvor disse faktaopplysnignene er hentet fra.

Det er selvsagt flott at Wikipedia brukes såpass aktivt, men man bør være mer oppmerksom på hvordan Wikipedia utvikles. Det er helt essensielt at man påser at påstander og fakta som man finner i Wikipedia, og som man ønsker å bruke videre, kan verifiseres på en eller annen måte. Ved å ukritisk videreformidle ting som står skrevet på Wikipedia, uten å verifisere det, gjør man seg selv og Wikipedia-prosjektet en stor bjørnetjeneste.

Det at man selv fremsetter ukorrekte opplysninger i artikler man skriver setter jo selvsagt en selv i et dårlig lys, men i tillegg, så setter det også Wikipedia i et dårlig lys. Hverken journalisten eller Wikipedia er tjent med dette.

Trandumskogen, Grav #1

Trandumskogen ble i mai 1945 en av de første tyske massegravene man oppdaget i Norge. Den tyske bøddelen Oskar Hans var øverste offiser for avdelingen som sto for disse henrettelsene. I alt ble 173 nordmenn, 6 briter og 15 russere henrettet her. Mange var dømt til døden av tyskerne, men mange ble også henrettet uten dom. Etter krigen ble norske landssvikfanger og ledende NS-folk brukt under oppgravingen av gravene.

Monument over de som ble henrettet i Trandumskogen

I dag er det reist et minnesmerke over de som ble henrettet i Trandumskogen under den andre verdenskrig. Trandumskogen har i dag status som nasjonalt minnesmerke. Teksten på monumentet er på 3 av sidene den samme, oversatt til henholdsvis Norsk, Engelsk og Russisk.

Les mer om Trandumskogen:

• Trandumskogen – Historisk særoppgave av Eystein Linnerud, ved Eidsvold Gymnas våren 1969.
• Kalde gufs fra fortiden

På samme området, så ligger også denne skytebanen for tanks:

Jeg tror ikke folk er klar over hvor mye man faktisk blir overvåket i dag. De fleste har jo en mobiltelefon f.eks. Med tilgang til mobiloperatørens data, så kan man da se hvor du beveger deg.

- Når du reiser, ringer eller sender eller mottar en sms setter du igjen elektroniske spor. Her kunne vi se hvordan de tiltalte reise rundt og deres mobiltelefoner slo inn samtidig på basestasjoner nær innbruddsstedene, sa Abrahamsen.

- Måtte stjele for å få penger til mat (Aftenposten 15.12.08)

Det blir selvsagt ikke helt nøyaktig, og man kan bare fastslå hvor du befinner deg, til innen dekningsradiusen til mobilmasten du er koblet til. Så, da har man jo bomveiene da. De finnes jo etterhvert rundt enhver by av litt størrelse, med respekt for seg selv, samt mange andre plasser. Mange av de driver å går over til et nytt system der det ikke er noen manuell behandling. Disse bomhyttene med folk som sitter og tar imot penger er snart historie. Isteden, så blir alle som kjører gjennom bommen fotografert, og behørig lagret. Så, da er det bare å få tilgang til data fra bomselskapene, for å kunne sette opp en god oversikt over ditt reisemønster. Om det fremdeles ikke er tilstrekkelig, så har man jo kort-opplysningene dine fra hver gang du handler noe. Tross alt, hvem bruker kontanter til noe som helst nå til dags? I tillegg til dette, så finnes det et virrvarr med elektroniske spor enhver legger fra seg til daglig. Noe av det er individuelt betinget, og andre ting er kanskje ting alle på et eller annet tidspunkt kommer i kontakt med.

Men, dette er jo alt ting som blir behandlet konfidensielt, ikke sant. Tydeligvis ikke da, om Ari Behns erfaringer er noe å dømme ut ifra. Det virker jo ganske åpenbart at man ikke kan stole på de folkene som sitter og forvalter denne informasjonen. Og, selv om man kunne det, så har man jo eksempler på tilfeller der informasjon likevell har kommet på avveie. F.eks, i USA har data fra bomveipasseringer i flere tilfeller blitt benyttet i skilsmissesaker, for å bevise at den ene parten ikke har vært der de påstår de har vært. I England ble en datamaskin med data over millionvis av passeringer i “bomringen” rundt London stjålet. Ingen vet nå hvor disse dataene befinner seg, eller hva de blir brukt til.

I Oslo finnes det over 1 000 overvåkningskameraer på åpen gate i følge en ny studie. Det er altså ikke inkludert alle de kameraene som finnes inne på butikker, busser, t-baner, tog, trikker, kjøpesenter, stasjoner osv osv. Mange av disse er hverken godkjent eller merket forskriftmessig. Dersom man ikke har kunnskap nok til å sette opp kameraet i henholt til gjeldende lover og regler, hvordan skal man da ha kunnskap til å behandle videomaterialet som resulterer, i henholt til lover og regler? Som eksempelvis bydelen i Oslo som fikk utlevert videopptak fra en bensinstasjons overvåkningskamera i en sak mot en ansatt, uten noe slags involvering av politi eller rettsvesen for å få utlevert opptakene. En ting er jo opptakene av den tidligere kommuneansatte, men hva med alle de andre som antageligvis er på samme opptak?

Problemet med overvåkning er ikke at det ikke kanskje fungerer av og til, eller at intensjonen for bruken av informasjonen man får inn er god, men at man ikke kan stole på at den informasjonen som blir samlet inn, ikke kommer på avveie og blir missbrukt til helt andre formål.

Det er jo en voldsom frivillig innsats som legges ned i Wikipedia. Noe av årsaken til dette er jo nettopp det at man egentlig ikke trenger så mye kunnskap om noe som helst for å delta og bidra. Deri ligger også faren, at de mest kunnskapsrike bidragsyterne etterhvert vil gi opp i møte med det overveldende flertall av de sedvanlige kverulantene, kranglefantene ol. man jo tross alt uunngåelig møter på så snart man deltar i noe slags felles fora på Internett. Jeg håper ikke det skjer, og foreløpig ser det jo lovende ut. Den største utfordringen ligger vel i å kvalitetssikre de mer obskure temaene. Artikler om tema som ikke så mange hverken kan noe om eller er interessert i, og som følgelig heller ikke får noe særlig med gjennomgang av andre som sitter med kunnskap om samme tema.

• Nordmenn elsker Wikipedia
• Norsk Wikipedia bryter ny barriere
• Wikipedia-modellen settes på prøve

Man hadde jo kristendomsfaget da, som er direkte kvalmt i seg selv. At man tvangsforer barn med kristendommen er etter min mening helt bak mål, og selv om jeg aldri har vært kristen eller religiøs, så kan jeg mye mer om kristendommen enn om f.eks nyere historie som første og andre verdenskrig ol. Det føler egentlig ganske bortkastet å sitte med all denne kjennskapen til kristendommen og bibelen. Så hadde man jo disse juleandaktene, konfirmantundervisning, selv om jeg aldri ble konfirmert, påskeandakt, og ikke minst morgenbønn, regelmessig salmesang og bønn før matpakken til lunsj. Selv 17 mai klarte man vel å knytte opp mot kristendommen.

Etter min mening, så burde man umiddelbart fjerne alt som har med kristendommen spesifikt ifra alle undervisning og aktiviteter i skolesammenheng, ikke åpne opp for fortsatt hjernevasking av små usyldige sinn. Da mener jeg ikke at man ikke skal ha et religionsfag, men det bør være religionsnøytralt, og ikke ta for seg noen religioner i noen slags forkynnende form. Forkynnende virksomhet i skolesammenheng er noe man helst forbinder med muslimske land, og gjerne liker å dra frem for å vise hvor mye bedre vi er enn de, men dessverre er ikke det særlig mye.

Til slutt så vil jeg gjerne dele denne geniale M-stripen med de som ev. måtte være enige:

Så dette bildet på nettet, og syntes det uttrykte ganske bra hva som er feil med hele dette opplegget:

Børsen ned 5,3 prosent nå – Etter Senatets nei til redningspakke i natt.

Et veldig spennende prosjekt som akkurat nå driver og gjør tilgjengelig en stor samling historiske bilder er en donasjon på rundt 100 000 bilder fra “Das Bundesarchiv” (noe lignende det norske nasjonalarkivet), til wikimedia commons. Dette er bilder som spenner over nesten 200 år, 2 verdenskriger og det meste av kloden. For øyeblikket pågår det en frenetisk aktivitet der antagligvis tusenvis av frivillige samarbeider om å kategorisere alle disse bildene, og organisere de slik at det er mulig å finne frem til enkeltbilder i denne enorme samlingen. Dette er absolutt et eksempel til etterfølgelse.

Sivilbefolkningen blir drept, voldtatt og tvangsrekruttert til militsen, og alt “vi” kan få oss til å gjøre er å veive litt med pekefingeren. Men, dette er vel som forventet. Det har vel foreløpig skjedd kun en gang at den vestlige verden har blandet seg inn i en afrikansk konflikt (hvis man ikke regner med kolonitiden da), og det var vel den noe halvhjertede innsatsen i Mogadishu på begynnelsen av 90-tallet. Folkemordet i Rwanda fikk jo gå sin gang uten noen innblanding fra vesten.

Afrika er vel gjerne for fattig, for langt borte, for lite interessant til at man gidder å gjøre en virkelig innsats.

Relaterte artikler fra avisene:

• Tar imot busslaster med voldtekstsofre
• Ville vi lukket øynene hvis 200.000 kvinner i Europa var voldtatt?
• EU får kritikk for ikke å sende Kongo-styrke
• Flyktninghjelpen: – Helt feil av Støre